• Mens statssystemet opptar jordklodens landsmasse og har oppdelt den i forskjellige stater forblir en stor andel av verdens befolkning statsløs (ca. 11 millioner mennesker). Statsløshet fører til at statsløse mennesker ofte lever i akutt nød som uønskede fremmede i de fleste land.

• Norsk Organisasjon for Statsløse Mennesker mener at ettersom jordklodens territorier har blitt oppdelt i stater har statssystemet, av humane betraktninger, et ubestridelig ansvarsbyrde til å inkludere statsløse mennesker og fjerne statsløsheten.

• Det som kreves primært for å fjerne statsløsheten er statenes vilje. Norsk Organisasjon for Statsløse Menneskers politisk standspunkt er at verdenssamfunnets organisering i forskjellige stater er i stor grad basert på humanitære betraktninger der hver stat streber etter å sørge for egen befolkning på best mulig måte, med varierende grader av flid og suksess. I samarbeidssituasjoner, ved søket etter varige løsninger mot statsløshet og i lindringen av lidelsene til statsløse mennesker appellerer denne organisasjonen derfor til de humanitære verdiene hver stat er bygget på. 

Statsløshet i internasjonale relasjoner forblir et paradoks. Jordklodens landsmasse er i dag oppdelt i forskjellige stater som er til for å ta vare på velværen til egne befolkning. Mens jordklodens landsmasse har generelt blitt erobret og opptatt av statssystemet, forblir en stor andel av verdens befolkning statsløs, uten statlig tilhørighet, uten statsborgerskap.

Internasjonalt har denne befolkningsgruppen blitt frarøvet de rettighetene som er knyttet til statstilhørighet - altså rettighetene som oppnås gjennom å ha et statsborgerskap. Disse omfatter retten til bosetting i eget hjemland, retten til å få pass, retten til å ta arbeid, diplomatisk beskyttelse, retten til å utdanne seg og retten til å delta i politiske valg. Konsekvent lever statsløse menesker ofte som uønskede fremmede i de fleste land. Blant annet som følge av at de ofte mangler bosettings- og arbeidstillatelser og på grunn av fraværende diplomatisk beskyttelse generelt hvor enn de er, lever statsløse mennesker ofte i akutt nød, i rettsløshet og kan holdes i fengsel i mange år.

Den viktigste betraktningen for arbeidet til Norsk Organisasjon for Statsløse Mennesker er imidlertid at de statsløse tilhører også det menneskelige samfunnet, de er av denne planeten, jordkloden er deres hjem også. Mens den formelle organisasjonen av verdenssamfunnet i form av stater berører dem negativt, har de begrensede muligheter for å påvirke den, ettersom deres tilgang til politiske påvirkningskanaler er nærmest fraværende. Ettersom jordklodens territorier har blitt inndelt i stater foreslår denne organisasjonen at statssystemet har et ubestridelig ansvarsbyrde til å inkludere dem, primært av humane betraktninger. Å ha statsborgerskapelige bånd framstår i dag som en vesentlig betingelse for å oppnå grunnleggende menneskerettigheter og å politisk, sosialt og økonomisk delta som et fullt medlem i verdenssamfunnet. Tiltak som sikter til å inkludere statløse mennesker og fjerne statsløsheten i internasjonale relasjoner i dag er derfor svært betydningsfulle.

Det som kreves primært for å fjerne statsløshet er statenes vilje. Norsk Organisasjon for Statsløse Mennesker vil samarbeide med alle verdens stater i å fremme tiltak som vil fjerne statsløshet i internasjonale relasjoner. Organisasjonens politisk standspunkt er at verdenssamfunnets organisering i forskjellige stater er i stor grad basert på humanitære betraktninger der hver stat streber etter å sørge for egen befolkning på best mulig måte, med varierende grader av flid og suksess. Alle stater kan derfor sies å ha et grunnleggende humanitær formål. Det er disse humanitære verdiene som ligger til grunn for denne organisasjonens samarbeid med alle land i å lindre lidelsene til statsløse mennesker og finne varige løsninger mot statsløshet. Disse grunnlegende statlige  humanitære verdiene bes utvidet, til å gjelde også for statsløse mennesker i fjerningen av statsløshet.

 
Den norske organisasjonen for statsløse mennesker tror at statsløshet vil en dag forsvinne. Vi etterspør derfor regjeringenes og parlamentenes aktiv engasjement i dette humanitære arbeidet.